av og til er jeg redd for at det skal være over en dag, helt plutselig skal alt skal være over. alt som betyr noe. tar alt slutt med tid? alt tar slutt med tid. tiden tar med seg alt. vasker vekk alt. Vi glemmer alt og alt tar slutt til og med det vi aldri glemmer. det er fordi vi puster. det er fordi vi bor i en kropp som puster. det er ingenting som heter evighet. jeg er ubetydelig men jeg betyr alt.

er det galt å ønske at noe, at mange ting, skal vare evig?

please, draw that picture for me

sytten av atten menn som har voldtatt en kvinne i stavanger siden 2008 hadde ein "ikke-vestlig bakgrunn". den eine personen av disse som va "etnisk norsk", va psykisk utviklingshemma og hadde ein iq på 68.

tydeligvis voldtar kun innvandrere og nordmenn med lav iq.

A.T.A. in Oslo

Gjennom uendeligheten

Til dere jeg aldri fikk elske fordi livets stier tok meg på andre veier enn deres.

Hønenes misunnelse

Det var en gang en gård med 15 høner og 4 haner. Alle hønene var hvite, mens hanene var vakre og fargerike. De levde helt problemløse liv, som gikk ut på å spise og legge egg. Men det var likevel noe som plaget hønene. De var så misunnelige på hanens vakre farger og fjær. Hvorfor skulle de bare være hvite og kjedelige?

En natt kom en rev luskende til gården. Han smøg seg inn under gjerdet og gikk til angrep på hønsehuset. Blant alle hønene fikk han øye på en av hanene, og han stormet bort og bet den. Dagen etter gikk hønene til den eldgamle vise bestemor høne for å spørre om hvorfor reven valgte akkurat hanen, når det var så mange høner der. Bestemor høne fortalte at i en flokk kreves det ikke så mange haner for at slekten skal føres videre, for de kan jo parre seg med flere høner. Hanene har så vakre farger, fordi rovdyrene skal legge merke til dem, og ikke spise hønsene. Hanene ofrer seg altså for hønene, for å føre slekten videre er det viktigste. Det er en del av overlevelsesinnstinktet.

Nå var ikke hønene lenger misunnelige, og de levde alle sine dager. Og har ikke reven vært på ferde igjen, så er det sikkert noen igjen i live til å føre videre slekten.

I natt

Jeg skal ta alt fra deg
og mine lepper skal males med ditt blod
min nakne kropp skal svøpes med din hud
og vi skal være ett

Happy fucking HALLOWEEN

Hele ATAs tante

En hyllest til tante Grete som inviterte oss inn i sitt hjem på Hovseter, laget mat til oss (blant annet verdens beste snickers kake) og fikk Frida til å gråte på grunn av innholdet i boksamlingen sin. Brillene skremte en full Ellen og de litt mer edruelige V, S og Ph!

I'm just a brain.
I might be a loved brain, and a loving brain.
But I'm still just a brain.

How can there be more then?

Stillhet

Jeg lurer på om du merker at jeg drukner i deg og dine ord. Merker du at alt som kommer ut fra din munn er kaldt vann som kastes på meg? Isende kaldt vann. Ordene dine mister betydning fordi du bare kaster dem rundt deg for å mene. Hva er det du prøver på, egentlig? Tenk at jeg sitter der og drukner...

Bilde: Gloria Swanson, stumfilm skuespiller

Himmelen er nærmere bakken.

Beklager.

No, Mr. Kitty, that's mine! That's a bad kitty!

        Frida - Lea - Susanne - Ellen

                  Hva synes du?

Agony Takes Advantage

Jeg vet ikke hvorfor. Eller. Jeg har ingen grunn til det. Og jeg tenker. Hvorfor. Men så tenker jeg. Hvorfor tenker jeg hvorfor. Det er godt å være knust inni meg uten grunn. Jeg har ingen grunn i det hele tatt. Det er så deilig å flomme over. Uten grunn. Snart går det over igjen. Men nå. Jeg. elsker å sitte her. og føle meg... Død. På. Innsiden. Rotten innvendig. tom. På gråten. Av og til er det å være ulykkelig det beste. Og. Uansett. Jeg vil ikke vite grunnen. Jeg vil ikke vite det. Jeg vil bare. Jeg bare vil. Jeg trenger ikke vite det. Savner du meg?

Tilbake til 40-tallet

- en vanlig dag på Kongsgård kan innebære ull, kofte, sixpence, smuglede gjennstander fra tidligere sovjet, bestefars gamle ur, pene jenter i kjoler og flotte unge herrer i diverse tøystykker.

Vil du verme, Lea?

Meg og gitaristen

I dag gikk han motsatt vei av der han gikk i går. Dette var minuttet mitt.

jeg savner deg

Edinburgh at night

Utenfor står gutten og spiller gitar. Han drømmer om livet som en stor og berømt gitarist. Ikke en rockestjerne, bare en som er skikkelig flink til å spille gitar. En som små guttunger som ham ser opp til. Kirkeklokkene ringer, i øverste tårn lyser det svake oransje lyset. Menneskene går forbi ham. En full gutt, omtrent på samme alder, men med helt andre tanker og drømmer, kaster noen mynter oppi gitarbaggen og dunker gitaristen på skulderen. Dette er er dagen. I flere timer har han spilt den samme melodien. Noen ganger stopper det opp, midt i riffet han kan så godt, som han har spilt om og om og om igjen. Menneskene fortsetter å gå forbi. Men han ser dem ikke. For ham gjør det ingenting at klokken er ti på halv tolv, og at ingen hører etter. Ingen utenom lille jeg, som sitter i andre etasje og ser på verden som står og går forbi. Jeg ser dem alle sammen. Men ingen ser meg. Ikke en gang gitaristen vet at jeg lytter. God natt, verden. Dette var minuttet mitt.

Etter å ha spilt samme riff, med mange stopper, men med lite variasjon, i flere timer, skrur han på reverb. Så stopper ham opp, som om det er én av de mange stoppene han har hatt. Men denne gangen hører jeg ikke at han begynner å spille igjen. Jeg ser at han legger fra seg gitaren. Han står bøyd over den. Jeg håper at han ikke skal slutte å spille. Jeg var blitt så vant til å ha ham der. Han fikser noe. Tar på seg hvite vanter. Jeg tror han rydder sammen sakene sine: for han snurrer sammen gitarkabelen. På samme måte som Kristian gjør det, ikke slik jeg mener er best. Tror han pakker sammen. Har lagt fra seg gitaren. Står bøyd over tingene sine. Lillefingeren min fryser og har små kramper. Jeg må varme den for ellers gjør det vondt. Han slenger baggen over skulderen, låser igjen gitarkassen, løfter den opp og går. Rett forbi vinduet mitt. Jeg vinker. Han ser bort akkurat idet jeg gjør det. Men så ser han tilbake igjen. To menn stopper. Ser opp. Stopper opp. "Ah, blondes, yeah." God natt, verden. Dette var minuttet mitt.

Kjære førsteklassinger

noen bare tåler ikke å høre sannheten.

og heeerregud jeg koser meg på det!

tapere!

som går på kongsgård!

der kremen smaker jææævlig vondt!

Hils på Tante Maggen, tror hun er borte nå

Jeg er glad torner har roser

Jeg har tenkt på paradokser hele helgen, ikke fordi jeg ser dem over alt, men fordi jeg synes ordet er vakkert. I natt prøvde jeg å finne sanger som kunne passe til disse vakre paradoksene i hodet mitt. Sanger som kunne passe til...deg. Det endet opp med at jeg tegnet en jævlig stygg tegning av oss, fordi alle sangene var så oppbrukt. Jeg aner ikke hva tegningen skal bety for den var tegnet med en hånd som hadde sovet i 9 av 48 timer. I min søvndrukkenhet hadde jeg skrevet: "Paradokser, et jævlig fint ord, jeg er glad torner har roser, men jeg lurer på om vi ser alt i svart og hvitt for det om..."



lol

She started it

Phridur made us do it!!!!

Erich Kästner ist mein Freund

Schlimmer war, dass die Spuckerei nichts half. Die Flammen griffen bereits auf den Hauptpalast über. Ich war ratlos. Da, mit einem Male, kam mir der rettende Gedanke! Und weil es keinen anderen Ausweg gab, führte ich den Plan aus. Liebe Leser, ich möchte mich so vornehm wie möglich ausdrücken, um euer Feingefühl nicht zu verletzen. Nun denn: Ich tat, was kleine Jungen, wenn sie viel Limonade getrunken haben, hinterm Haus oder im Walde tun. Ihr habt es schon erraten? Ganz recht!

Even a basilisk's poison can't destroy this one

Random lost & found

Buddha of this world

jeg møtte romvesenet Georg en dag for kanskje omtrent ca 3 uker siden da jeg var i butikken. Han skulle ha svømmeføtter. og han sa at han elsket meg. Jeg smilte da han sa det og kjøpte svømmeføtter selv også.
Jeg ble med ham til jordet. det ble natt, og det luktet grønt.

Han laget kornsirkler. Til meg.

Det er sannt at aliens elsker like mye som du gjør.
men jeg foretrekker deg.

I open at the close

OMG jeg har begynt med blogging!

oi.. plutselig hadde EG fått meg blogg... nå e det bare å begynne å skrive..

Ok. Eg skrive blogg. Klokkå e 23:41, og eg skrive blogg.

Siste dag i 2005 idag, å jeg begynner å skrive blogg.

Jeg vil skrive

Fokkings rokkering!

Mor har kjøpt ein rokkering te 600 kr! 600!!! Den sga liksom slanke midjen, men de einaste resultatene eg har sett e at hu har fått masse blåmerker rundt midjen..
Dessuten e det sykt irriterende at eg har ein lillesøster som klare å rokke rundt halsen, magen og beinå, mens eg ikkje får det te i det heile tatt. Hu kan til og med sette seg ned og reise seg, og rokke me to rokkeringer samtidig! Eg har aldri greid å rokke. Aldri! Og å få tips av ein tiåring e litt krenkende, i tillegg te at mor står og ler av meg.
Koffor sga det vær så vanskelig?? Okei, eg måtte bare få ut litt frustrasjon. Eg e flink te andri ting altså. Eg love.

Finn Willy

Snart

kommer vi til å tenke på det som noen av de beste dagene i våre liv

I adressen vår

Om at du åpner pandoras boks, og at en gutt ved et annet navn fyrer røyken min, hvorfor bestefar har vondt i benet og hvordan lunger lukter.

hjernen er alene

hjernen er aleeene

hjernene er aleeeeene

hjernen er aleneeeene

eg tok ritalin + alkohol. Kunne gå opp laaange bakker uten å bli anpusten. føle meg badass

I told you so.

special needs club

ER DEN KULESTE KLUBBEN

jeg ser deg

når du går på bussen hver morgen og jeg ser deg når du går av bussen utenfor bygningen der du jobber. jeg ser deg når du tar opp den ekle, bloddryppende matpakka di med det du hadde til middag i går kveld smurt utover brødskiven din. Jeg ser deg når du går fra arbeidet, 7 timer etter at du kom og jeg følger etter deg når du går på bussen. Jeg ser deg når du låser opp døra til leiligheten der du bor, og jeg ser deg når du sitter i stuen og røyker de ekle sigarettene dine som du holder meldom dine ekle, gule fingre. jeg ser deg når du tror ingen kan se deg. jeg er i rommet når du tror du er alene, og jeg kan se alle tingene du gjør som du ikke tror at noen andre vet om.

Jeg vet hvem du er. Jeg vil du skal vite det.

Og husk alltid at du ikke kan gjøre noe med det...

Special needs club

The curse of the name

For mange, mange år siden, så mange som fem hele år, faktisk, så kjente jeg en jente. Hun var vakker og alle gutter syntes hun var best. Tøffere enn toget, var hun. Dessverre hadde jeg en ting hun ikke kunne få. Uansett hvor hardt hun prøvde, blod, svette og tårer, alle mulige slags midler tok hun i bruk, hun kunne ikke få det jeg hadde. Dessverre var det slik at denne uendelige kampen hennes for å legge sine armer om det som var mitt, endte i tragedie. Jeg fikk alle hennes venner til å vende ryggen mot henne, jeg var jo den som hadde det verst.

I dag prøvde noen seg på det samme: Ta det som trofast var mitt. Uten blod. Til alt hell kan jeg denne gangen se at det ikke er jeg som har det verst. Jeg synes synd på deg.

Knust rute

Hvor langt kan man gå hvis man virkelig har lyst på noe?
Noen har knust ruta vår og jeg har mistet en sko. 18 cigaretter er på mystisk vis forsvunnet fra røykpakken min, jeg har glitter i øynene og en hel haug med tomflasker på bordet. Jeg har lyst til å gå på Bøker og Børst selv om jeg allerede har vært der en gang idag og så har jeg lyst til å prøve prinsessekjoler på jobben til Kaja! Jeg har fått en ny skinnjakke i rødt og den gamle i svart har jeg gjemt så mamma ikke skal kaste den. Jeg fikser den gamle zippoen min mens The clash spiller på radioen, mest har jeg lyst til å høre på ************.

Det er ikke fordi jeg er lat,

men jeg orker ikke å gå ut. Orker ikke å gå på fest. Orker ikke å drikke. I kveld vil jeg bare være med deg.

Åh! Me ser så deilige ud når me spise pai

Oljeungen

På SFO

En ansatt går bort til en jente som har gravd et svært hull i sanden.

"Graver du etter gull?" spør han.
"Nei. Jeg graver etter olje så jeg kan bli rik!"

Hva skjer med dagens barn?

HUN ER FRI. JAJAJJAJAAA

Hun er en båt uten anker
Hun har hue fullt av tanker
og et hjerte som banker
for ting som hun tror på
Hun har ikke sko på
Hva er det du glor på
din straite dust
Hun ække inntressert i penger
eller gull og grønne enger
eller tull i myke senger
med en pappagutt som deg
Så du kommer ingen vei
med å leke helt for henne
for det som får a' til å tenne er en gjennomført frik
Slik som han som er på vei bort hit

Han kan snakke hele natta
om ting hun blir betatt av
Så elsker de på matta
som ville dyr
Helt til dagen gryr
Det er et herlig eventyr
for vakre unge mennsker
Tyske, danske ,norske, svensker
fra gode trygge hjem
med lomma full av spenn
På jakt etter en venn
de kanskje aldri ser igjen
Ja, det er romantikk
som grenser opp til poesi
Det er slike ting
som vil få minnene på gli
når sommeren er forbi

I act like shit don't phase me!

Bare så du vet det.

Om natten glitre me

Frida Kracht I dag klokken 00:32 lol me har fått ein homo og to utlendingchicks i klassen.  

Frida Kracht I dag klokken 00:33 og ***** e ikkje lenger i lea sin  

Susanne Aase I dag klokken 00:38 Svar kossen vet du dette? me har fått ***** i religion!! ånei  

Frida Kracht I dag klokken 00:38 sett på klasselistene, ***** viste meg trixe, men eg huske ikkje kossen eg fekk de opp :S  

Susanne Aase I dag klokken 00:39 Svar haha, okei.. men kossen vet du at han e homo din dott?  

Susanne Aase I dag klokken 00:40 Svar haha, eg syns dott e et morsomt skjellsord  

Frida Kracht I dag klokken 00:41 vel, denne dotten her e litt lurere enn andre dotter, og kan bruke verktøyet FACEBOOK (du har kanskje hørt om det på teve, i aviser, høyere utdanning etc) te å søke på ukjente navn for å gjøre dem mer kjente. jaddå, det va det ***** og ***** gjorde på i dag, for me har sånn et spennende liv  

Susanne Aase I dag klokken 00:43 Svar oi, du e nesten like smart som ein fjott

Personer som måtte føle seg støtet, krenket eller nedverdiget av dette utdraget fra en privat samtale, bes henvende seg til Aase & co

Omonia, next station is Omonia

It is this boy, his name is Athanas, his skin is tanned and his eyes are grey. I smile at him from the other side of the street, we come to talk.
"Leave the city if you can, there is nothing for people like us here."

He klings to his skateboard, I notice dirt underneath his fingernails and I am not disgusted by it. He laughs at his own words, just to hide his despair.
He tells me this story about a fisherman his grandfather used to know.

Athanas ends his story with "The fisherman grew old and died."
He says he some day will grow old and die, some day I won't even remember that I met this guy named Athanas in that particular City.